Krise! Hvilken krise? (Realfagkrise blir til “mattekrise”)

Krise! Hvilken krise? Svein Sjøberg, Morgenbladet 24. april 2015

morgenbladet-largeMattekrise” forkynner Morgenbladets forside 10. april, og hele 6 sider vies saken. Artikkelstoffet, som handler om utfordringer for realfagene etter i skolen, var utmerket. Ulike perspektiver ble presentert på en etterrettelig og veldokumentert måte. Men mye gikk galt da det hele havnet i avisen.

Matteoppgavene hadde trykkfeil, men den største tabben var nok at desken har oversatt “realfagsproblem” med “mattekrise” i overskriftene. Men hva slags realfagsproblem er det vi har? Problemet for Norges framtid er i alle fall ikke at norske 10-åringer er for svake i aritmetikk, slik noen synes å mene.

Dette merkelige norske begrepet er en slags fellesnevner for alle naturfagene samt matematikk. Ofte inkluderer man også teknologi- og ingeniørfag. Til sammen er dette et enormt fagområde, og man har dekning for å si at Norge har et problem: vi trenger flere som velger slike fag i sin utdanning: teknikere, ingeniører og naturvitere. Og vi trenger flere realfagslærere i skolen. Men Norge har ikke behov for tusener av nye matematikere. Matematikk på høyt nivå er for de få, men i nær sagt alle fag trenger man matematikk som redskap og språk. Spesielt i de andre realfagene.

Mattekrise_Sjoberg_Morgenbladet_Apr24_2015Hva så? Man kan kanskje tvinge eller presse elever til å lære enkel matematikk, i alle fall nok til å komme seg helskinnet gjennom grunnskolen. Men med en slik strategi vil man bidra til at elevene lærer seg å mislike faget. Ved første korsvei vil de velge seg bort, antakelig også unngå fag der det er mye matte. I verste fall vil de kunne utvikle det man kaller matte-angst. “Math anxiety” er en kjent diagnose. Symptomene er godt beskrevet i forskningen, og lidelsen er ikke lett å kurere. Vi vil ikke at skolens lærere og matte-timer skal være smittekilden. Matteprofessor Jan Ubøe sier det slik: “I visse tilfeller føler vi at man plager folk unødig med matte.”

Utfordringen for realfagene, spesielt i grunnskolen, er å vise at både matematikk og naturfag er spennende og viktige. Det er nok lettest å motivere og engasjere med naturfagene. Man kan gjøre forsøk og eksperimenter, dra på ekskursjoner og feltarbeid, besøke vitensentra, forskningsinstitutter og bedrifter. Da kan elevene, slik læreplanen også sier, formulere og forfølge hypoteser, og de kan diskutere og argumentere slik man gjør i vitenskapen. Gode lærere kan gjøre underverker, hvis de har tid til rådighet. Gode og meningsfulle opplevelser kan vekke interesse og sette varige spor. Mange vil også velge slike fag i videre skole og utdanning, de andre vil ha med seg gode minner og verdifull allmenndannelse.

Men hvis fagets mål er å få riktige svar på en skriftlig test, vil slik undervisning være et umulig valg. Da lønner det seg for både lærer og elev å holde seg til læreboka og tradisjonell klasseundervisning.

TTeaching time pre-PISAil slutt dette: Norsk skole har det laveste timetallet i hele OECD til naturfag i skolen, enten vi ser på timetallet eller på andel av den totale undervisningstiden. Merkelig at man ikke har oppdaget dette hvis man ønsker en styrking av realfagene i norsk skole.

Heldagsskolen og forskningen

Forskningen gir ikke entydige svar, i alle fall ikke på verdispørsmål og hva slags samfunn vi vil ha.

Jeg har et leserinnlegg i Klassekampen 22.april 2015 (bildet). Teksten står også her….

Heldagsskolen_KK_22April2015Klassekampen 20. april preges av et oppslag om heldagsskolen. Forsida forteller at: “Venstresidas storsatsing på heldagsskole: Bygger ikke på forskning.” Overskriftene inne i avisa forsterker det sterkt negative og ikke minst politiske inntrykket: flere norske partier er på ville veier, de handler i strid med det forskningen kan fortelle.

Som så ofte, er det professor Thomas Nordahl som er sannhetsvitne. Det han sier i intervjuet inne i avisen er heldigvis nokså nøktern og forsiktig. Jeg antar også at det ikke er han som “går ut” med dette i media, men at han blir spurt og derfor kommer med svar. Det er greit nok, og på akkurat dette området er Nordahl på hjemmebane, så han kan også bygge på egne arbeider.

Men oppslaget fungerer noe bastant, som om han nærmest avviser heldagsskole ut fra sitt forskningsmessige belegg om at det ikke virker som man hadde tenkt.

Reformer i skole og samfunn bygger sjelden på bare forskning. En reform kan også være politisk, ideologisk og verdimessig begrunnet, eller ut fra praktiske hensyn som familie- og arbeidsliv. I dette tilfellet kan slikt spille inn, og det er helt legitimt.

Og “heldagsskole” er heller ikke noe entydig begrep, som forskning kan undersøke om “virker” eller ikke virker. Det samme gjelder selvsagt også for effekten av “skole” mer generelt. Det finnes gode og mindre gode skoler, og vi nedlegger ikke den norske skolen fordi det viser seg at den ikke oppfyller alle de forventninger man har til den.

En heldagsskole må fylles med innhold, personale og aktiviteter, og dette kan utformes på så ulik måte at man ikke på forhånd kan si noe om det har de virkninger man har tenkt seg.

Både professorer og journalister må være både kritiske og selvkritiske når man hevder “forskning viser at…”

Forskning gir ikke alltid entydige svar, i alle fall ikke på verdispørsmål.

USAs lærerkamp: forsvar den offentlige skolen, nei til vettløs testing

IMG_3400Lily Eskelsen Garcia er leder av USAs største fagforening, Nå har hun vært i Norge. på bildet er hun samme med (fra venstre) Steffen Handal, Svein Sjøberg og Simon Malkenes.


“I am a good teacher – really very good!” Slik starter Lily Eskelsen Garcia sitt foredrag i Utdanningsforbundet. Ikke akkurat beskjedent. Men vi skjønner raskt at hun har rett. Hun er en veldig god lærer! Og på skjermen viser hun fram presseklipp som viser at hun feires som “Teacher of the year” i staten Utah for noen år siden, omgitt av jublende barn. Da var hun en vanlig grunnskolelærer.

Nå er hun nyvalgt president i USAs største fagforening, National Education Assoociation, NEA. (http://www.nea.org/) De har tre millioner medlemmer, og har røtter tilbake til 1857. Utdanningsforbundet, Norges største fagforening har om lag 160 000 medlemmer. Som kjent; alt er mye større i USA.

Les mer i

Sjøberg, S. (2015). USAs lærerkamp. forsvar den offentlige skolen, nei til vettløs testing. Pedagogisk Profil, 1, 2015

Sjøberg_US_Schools_PedProfil_nr1-2015

Hva PISA-testen måler

Sjøberg, S. (2014) Hva PISA måler. Bedre Skole 2014 ;Volum 4. s. 70-76

Pisa-testen legger premissene for norsk skolepolitikk og for folks bilde av kvaliteten i norsk skole. Men det synes å være store uklarheter om hva Pisa faktisk måler. Dette kan gi grobunn for grunnleggende misforståelser.
I denne artikkelen ønsker jeg å stille spørsmålet: Hva er det Pisa måler? Når man skal vurdere dette, er det rimelig å ta utgangspunkt i hva OECD i sine publikasjoner og presentasjoner helt fra 1999 fram til i dag selv hevder at de måler.

Les mer….

PISA and Global Educational Governance

The PISA project has steadily increased its influence on the educational discourse and educational policies in the now 70 participating countries. The educational debate has become global, and the race to improve PISA-rankings has become high priority in many countries. For governments the PISA-test is a high-stake test. Governments are blamed for low scores, and governments are quick to take the honour when results are improving. National curricula, values and priorities are pushed aside. The influence of PISA is of high importance also for science educators; the battle to improve test results may conflict with our work to make science relevant, interesting and motivating for the learners. This article tries to unpack some of the challenges and to raise some of the problems caused by PISA as a global measure of quality.

Read more….

Sjøberg, S. (2015) PISA and Global Educational Governance – A Critique of the Project, its Uses and Implications. Eurasia Journal of Mathematics, Science & Technology Education, 2015, 11(1), 111-127 doi: 10.12973/eurasia.2015.1310a

Sjoberg_PISA_Global_Governance_Eurasia_Journal_Feb2015

Hattie-opplegg i Kristiansand, April 2015. Les med kritiske øyne…

For kr 4750 kan man delta på en dagskonferanse på Kilden Konserthus i Kristiansand. Der kan man også høre hans norske disippel Thomas Nordahl. Arrangøren er selskapet til James Nottingham, en sjarmerende og scenevant engelsk lærer med sans for gode historier. Hans konsulentfirma har fått lisens og enerett på “Visible Learning Plus”, et program bygd på Hatties bok av samme navn. Oppleggene selges skoler og kommuner, og på kurset får man et regneark slik at de kan regne ut elevens læringsutbytte, for en pris av drøyt 10 000 kr. Dagen etter Kristiansand kommer omtrent samme opplegg til Danmark, der Hatties stjerne lyser ennå klarere. Kalenderen forteller at det er mange slike besøk i Skandinavia i tiden som kommer.

Leder for Oppvekststyret i Kristiansand åpner konferansen…

Les mer kritiske øyne — og sjekk de linkene som oppgis i programmet.

Konferanse_med_John_Hattie_i_Kristiansand