Hatties “Visible Learning”: Kritiske kommentarer

«Visible Learning»: Ny giv for norsk skole?
John Hatties bok «Visible Learning» har de siste årene vakt liv og røre i debatten om kvalitet og læring i skolen. Datagrunnlaget i boka har et omfang som ingen har sett maken til. Denne artikkelen er et forsøk på å gi litt bakgrunn for diskusjon ogkritisk refleksjon. Kronikk i tidsskriftet Utdanning.

Les mer…

Sjoberg_Hattie_Utdanning_21_2012

Sykkeltur i Nordmarka (bare opplæring i WordPress!)

Aside

Sommer i Oslomarka: “Sykkel-sefie”:
Nesten folketomt. Sykler timer uten å møte folk. Men i det lille badevannet som er laget ved bunnen av Midstubakkene (det er jo mange) er det noen som bader. Kanskje 10? Rent, fint, varmt vann. Men hvor er Folket — og Syklistene — og joggerne?

IMG_2289

Jeg er mot målstyring i skolen, men ikke målinger på sykkelstyret!
Her instrumentpanelet på sykkelen min. Pulsklokke så klart, og GPS med kartvisning og alt som er målbart: Høyde over havet, fart, snittfart, distanse, total stigning etc. Og termometer (fra Claes Olsson, 10 kr. festet med hårstrikk).
For øvrig rimelig sykkel.
Noen synes jeg er barnslig. Det tar jeg som et kompliment. Og så er jeg jo gammel realist. I alle fall gammel.

IMG_2312

Naturfagenes didaktikk: Refleksjoner ved et jubileum. NorDiNa 2012

Aside

This journal, NorDiNa, has its roots in a series of Nordic Conferences on science education, commencing in 1984, and this issue of the journal contains a selection of articles from the 10th in this series. I was one of those who initiated this tradition, and I use this article to reflect on some aspects of the development. Our field has in rather short time developed from a stumbling start in the mid 1970’s to become an institutionalized and professionalized academic field. The article provides a somewhat personal account of some trends in the early development of our field of research and development, and it raises some questions about our identity and challenges.
Sjoberg_Naturfagenes didaktikk_NorDiNa-8-2012

Minneord og refleksjon om naturfagdiaktikk, Björn Andersson (1939-2013) NorDiNa 2014

Aside

This article is written in memory of Professor Björn Andersson (1939-2013), the pioneer in the emerging field of science education research in Sweden. In 1976 he was the first to present a PhD in the field of science education in the Nordic countries, and later he became the first to hold a chair in this field in Sweden. The article lifts his PhD (Andersson, 1976) as an example for how a PhD should be written and argues that it should be re-read today.
Sjøberg_NorDiNa-Andersson-2013

Naturfagdidaktikk i tilbakeblikk: Gode ord om Svein Lie ved hans 70-års dag

Aside

De fleste tenker nok først og fremst på Svein Lie som forskeren bak internasjonale tester som TIMSS og PISA. Sveins engasjement i slike studier begynte rundt 1990. Da var Svein 50 år, og han hadde selvsagt rukket å gjøre mye annet viktig før ”PISA-epoken” startet. Dette kapittelet handler om noe av dette.

Sjoberg_Naturfagdidaktisk_tilbakeblikk_SveinLie_bok_2012

Pisa-syndromet. Hvordan norsk skole blir styr av OECD (Nytt Norsk Tidsskrift 1/2014)

Aside

OECDs PISA-prosjekt har forandret norsk skole. PISA former offentlighetens bilde av skolen og legger premissene for skolepolitikken. Men PISA-prosjektet er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et politisk prosjekt, og det må forstås som samfunnsfenomen. Det dreier seg om globalisering av utdanningssektoren, om troen på at konkurranse fremmer kvalitet, både mellom elever, skoler, lærere og ikke minst mellom nasjonene. Målet er at skolen skal effektiviseres og at skolens primære mål skal være å forberede de unge til å bli produktive i en konkurransepreget global økonomi. PISA trumfer skolens brede dannelsesmandat og omdefinerer skolens mål og mening.

PISA-Syndromet_Sjøberg_Nytt_Norsk_Tidsskrift_1-2014