Dagbladets forside 5. oktober 2015 annonserer at elevene blir DÅRLIGERE MED PC” To sider (mest bilder) i avisen er viet saken, se nedenfor. Deler av stoffet er intervju med meg. Ikke feilsitert — men jeg kjenner meg helt ikke igjen.
Derfor: Nedenfor gjengir mine utsagn, slik Dagbladets journalist fikk dem etter at jeg hadde lest sitatsjekk. Det var (selvsagt) ikke mye av dette som havnet i artikkelen, men det ble kryssklippet på en måte som ble noe merkelig. Det ser også ut til at jeg kommenterer en ny PISA-undersøkelse. Det er ikke tilfelle. Det dreier seg om “gamle” data, presentert i en ny rapport fra OECD: “Students, Computers and Learning — Making the Connection” http://www.oecd.org/education/students-computers-and-learning-9789264239555-en.htm
Mine svar i intervjuet var slik, og de gir kanskje et mer nyansert bilde enn det som kom fram i avisen:
Selvsagt skal de digitale hjelpemidlene brukes i skolen. På sitt beste og til riktig formål er de utvilsomt nyttige.. I alle fag kan digitale hjelpemidler åpne for mange nye muligheter til å tilegne seg både kunnskap og ferdigheter. I noen fag har den digitale teknologien åpnet muligheter vi tidligere ikke kunne drømme om. Men det er selvsagt ikke noe mål i seg selv at man skal bruke mest mulig datateknologi, slik man av og til kan få inntrykk av.
Skolen blir ikke automatisk bedre av at vi bruker mye penger på digitale verktøy. Ofte investeres det i utstyr uten annen begrunnelse enn at det må man jo ha. Uten klare planer, mål og visjoner blir det fort en feilinvestering.
Læreren er helt sentral for god læring, kanskje spesielt når man tar i bruk digitale verktøy. Drømmen om at ny teknologi skal erstatte læreren er like fjern nå som tidligere. Vi trenger dyktige, kvalifiserte og kritiske lærere, noen som kan kontrollere bruken og si “nå lukker vi dataskjermen”. Datafrie soner og datafrie timer kan være like viktig som flotte datarom eller iPader til alle elevene. Læreren må ta kommando og ha styringen.
Rapporten fra OECD viser at det ikke er noen sammenheng mellom store investeringer og gode resultater. Finland ligger som kjent på Pisa-toppen, men ligger langt under gjennomsnittet i bruk av IKT i skolen. Norge ligger på topp i databruk, både på skolen og i dagliglivet. Likevel ivrer mange for å få mere data inn i norsk skolen – for å nå igjen Finland på Pisa. Kanskje er det også interessant at også Japan, som også gjør det godt på internasjonale studier, i stor grad bruker tavle og kritt, mens vi sverger til digitale smartboards.
Også innen hvert enkelt land ser vi at de elevene som bruker mest IKT slett ikke er de som skårer høyest.
(Jeg ble spurt om multitasking er OK, og svarte):
Datamaskiner utfører ofte flere oppgaver samtidig, og vi kaller det multitasking. Vi bruker samme uttrykk når mennesker gjør mange ting på en gang. slikt. Det er greit for maskiner, men neppe bra vår hjerne, i alle fall ikke når den må tanke. Men vi kan godt både gå en tur i skogen og samtidig tenke og snakke om noe som krever konsentrasjon. Da går den ene operasjonen på “autopilot”, nærmest automatisk. Jeg er ikke spesialist på hjerneforskning og denne typen psykologi, men jeg ser at fagfolk advarer mot å tro at multitasking er spesielt gunstig eller ønskelig.
Digitale tekster har ofte mange lenker som på sitt beste kan muliggjøre faglige utdypinger, men som også kan gjøre at man mister tråden og den logiske oppbyggingen som det kan være i en sammenhengende tekst. I den digitale verden hopper vi frem og tilbake, og det blir fort mange sidespor og assosiasjoner. Jeg tror at papiraviser og bøker er mye bedre egnet til å lese grundig enn digitale og multimodale tekster med fristende lenker og sidespor.
Jeg vil til og med slå et slag for den gode læreboka. Der kan man finne en faglig oppbygging og systematikk som er like viktig i dag som noen gang tidligere. En slik framstilling i en god lærebok kan man også gjøre mer personlig, ved understrekninger og kommentarer i margen. Jeg har hatt stor glede av gjensyn med noen av mine gamle lærenøker. Mine gamle understrekninger og små kommentarer minner meg om hvordan jeg jobbet og kjempet med stoffet. Slikt kan man også gjøre i en digital bok, men jeg tror nok at håndskrevne notater og utropstegn i margen gir deg et annet forhold til det du leser. Det å kunne følge en lærebok og holde konsentrasjonen er nå blitt en svært viktig og etterlengtet egenskap. Men boka må selvsagt være god!
Mange tror at kunnskap foreldes raskt, slik at den blir uriktig når tiden går. Dette er en grov misforståelse. I mange fag er grunnstrukturen de bærende tankene, ideene og teoriene forbløffende stabile. Selv er jeg fysiker, og det vi fremdeles kaller moderne fysikk, som relativitetsteori og kvantemekanikk, er omtrent hundre år. Og stadig like “moderne” Selv Newtons mekanikk står støtt etter mer enn 300 år,. Slik er det også i matematikk og andre fag – selv om det selvsagt er kommet mye nytt i tillegg. Fakta og informasjon endres raskt, men fagenes grunnstruktur er mer stabile enn mange er klar over. De påstått raske endringene i kunnskapen er etter min mening altså ikke noe godt argument for å bruke stadig oppdatertes digitale tekster.
Dagbladets journalist spør i en mail noe senere: “Har du hadde noen konkrete råd til bruk av PC i skole/fritid? Hva er mest hensiktsmessig? Ta pauser? Burde foreldrene passe på?”
– Jeg svarer:
Når vi snakker om databruk, er det viktig å få fram at det ikke er noen spesiell forskjell på smart-telefoner, nettbrett, pc eller Mac. De har vi hovedsak de samme funksjoner både for kommunikasjon, sosiale medier, spill og delvis også skolearbeid. Disse mediene har det til felles at de nærmest kan virke vanedannende og ta alt for mye tid — på bekostning av mye annet. Det er, her som ellers, viktig at foreldre følger med på bruken, så langt det lar seg gjøre. Brukt på riktig måte, åpner jo informasjonsteknologien fantastiske muligheter både til kommunikasjon, lek og læring. Og her, som ellers, er det viktig med måtehold og fornuft, nettopp fordi denne teknologien er så vanedannende og altoppslukende. Jeg tror ikke det kan gis andre råd enn å følge med og bruke alminnelig sunn fornuft. Timevis bruk av sosiale medier hver dag går nødvendigvis på bekostninga av andre aktiviteter. Jeg har liten tro på at man kan lage strenge “regler” for databruken. Måtehold, og foreldre som viser interesse og følger godt med er det viktigste.
Svein Sjøberg 