Hvilken mattekrise? Debatt Dagbladet 22. sept 2015
Regjeringen har lagt fram nok en nasjonal strategi for styrking av realfagene, det er den fjerde i sitt slag. Det har gått 13 år siden den første, og mange medier slår stort opp at det ikke er blitt noen resultater av dette. Norske elever har ikke lært noe på 15 år, blir det sagt. Noen kaller det “mattekrise”. Da bør man i det minste minne om at vi hvert år har nye kull med ungdommer på skolen. De som ble testet for 15 år siden, er nå blitt 30 år. Mange av dem ble ingeniører og forskere. Dagens 15-åringer skårer på samme nivå som for 15 år siden. Vi bør også minne om at norske elever, den gang som nå, ligger heller bra an på de internasjonale testene i realfagene. Dette er det lett å verifisere for de som orker å gå inn på Pisa.no eller Timss.no. Prosjektleder for TIMSS i Norge, Ole Kristian Bergem, påpekte da også at Norge var på rett vei ved lanseringen av den nye strategien. Studiene viser at mens andre nordiske land, spesielt Finland og Sverige, har stor tilbakegang, ligger Norge på samme plass, omtrent som USA, Tyskland og andre land med solid økonomi og god forskning. Slike data bør ikke gi grunn til stadige rop om krise i norsk skole. I alle fall ikke fra de som legger all vekt på de internasjonale rangeringene.
Men nå er det elendige resultater på våre egne, norske eksamener, som brukes som argument når ministeren, Torbjørn Røe Isaksen, begrunner sin bekymring. Og selvsagt er det svært problematisk at det i år var hele 42 prosent som fikk karakteren 1 og 2 ved den skriftlige eksamen i matematikk i grunnskolen. For fire år siden hadde “bare” 33 prosent så svake resultater. Men er virkelig forklaringen på dette grusomme faktum at elevene blir dummere og svakere i matematikk for hvert år? I alle andre fag, også ved offentlige eksamener, er karakternivået uendret i samme periode. Ikke bare uendret, men også svært mye høyere enn i matematikk.
Matematikk står altså i en særstilling med sine elendige karakterer, som attpåtil er i fritt fall på norske eksamener – mens de samme elevene ligger jevnt over bra i internasjonale studier, som vi ellers har så står tiltro til. Mystisk!
Jeg reiser spørsmålet:
Er det virkelig slik at matematikk i seg selv er så forferdelig mye vanskeligere enn alle andre fag i norsk skole, slik statistikken nærmest skriker til oss?
Det synes i alle fall opplagt at eksamensoppgavenes vanskegrad varierer fra år til år. Det er kanskje ikke så rart, for det er ingen kvalitetssikring av de oppgavene som brukes. Ingen utprøving, ingen metoder for å sikre at man måler “det samme” fra år til år. Dette i motsetning til både de nasjonale prøvene og de internasjonale testene. Jeg håper Røe Isaksen vil følge opp dette. Kanskje bør han også se på det som flere skoler forteller om, nemlig at det selv i et “objektivt” fag som matematikk synes å være stor ulikhet i karaktergiving mellom sensorene. De fleste er strenge, og noen er ekstra strenge.
Vi bør bekymre oss over matematikken i norsk skole – både over kvaliteten på eksamensoppgavene og hvordan krav og forventninger i dette faget åpenbart er helt ute av takt med alle andre fag i norsk skole.
Jeg er svært enig i det du skriver her, men jeg tror ikke dette bare gjelder eksamen i matematikk. Se for eksempel på norskfaget, som jeg kjenner best. 1,7 % fikk 6, og 12,3 fikk 5 ved eksamen i norsk studieforberedende nå i 2015. I den nedre enden av skalaen er norsksensuren snillere enn den for matematikk, men likevel er det slik at 21 % av avgangselevene går ut med karakterene 1 eller 2. Enten skyldes det at elever og/eller lærere er elendige, eller så kan det skyldes at de kravene vi stiller til 18-19-åringer er for høye. Spriket er voldsomt mellom standpunkt og eksamen. Vi lærere kan sikkert skjerpe oss, og elevene kan sikkert jobbe hardere, men jeg er overbevist om at sensurinstansen og utformingen av eksamen spiller en rolle her, slik det også kan gjøre for matematikkens del.